Av Berit Eik og Pia Gullichsen, rådsmedlemmer for UNIMA Norge
ResiliArt er en verdensomspennende digital bevegelse av imponerende omfang som oppstod som en reaksjon på COVID-19-pandemien. Prosjektet er initiert av UNESCO, og består av digitale panelsamtaler der kunstnere på tvers av kontinenter og landegrenser deler erfaringer og diskuterer hva slags innvirkning den pågående pandemien har på kultursektoren. Til nå har det blitt organisert 240 samtaler som har involvert kunstnere fra 110 ulike land. I regi av UNIMA International, har 20 av disse samtalene handlet om hvordan pandemien har rammet figurteatermiljøer i hele verden. UNIMA International har lenge vært en nær samarbeidspartner med UNESCO. Som verdens eldste teaterforening har UNIMA jobbet for å fremme internasjonalt samarbeid innen figurteaterfeltet siden grunnleggelsen i 1929. Det bør derfor ikke komme som noen overraskelse at UNIMA International var en av de første til å slutte seg til den globale bevegelsen ResiliArt.
Denne artikkelen har som mål å gi et lite innblikk i noen av kjernepunktene i samtalene og verdien av disse. For hva skjer egentlig når kunstnere fra alle verdens kontinenter samles i digitale rom for å diskutere figurteaterets fremtid midt under en av vår tids største kriser? Vi baserer oss på samtale #2 NordAmerika og Europa, #3 LatinAmerika og Europa, #6 Asia, Oseania og Midtøsten, samt #20 Transnasjonal UNIMA som både oppsummerte og avsluttet dette internasjonale dialogprosjektet. Opptak av alle samtalene ligger tilgjengelig på UNIMA International sine nettsider.
Løsningsorienterte kunstnere
Avlyste forestillinger. Utsatte festivaler. Prøver som ikke kan gjennomføres. Publikum som uteblir. Inntekter som forsvinner. Hvordan har figurteatermiljøet rundt om i verden respondert på disse utfordringene?
I samtalene har det blitt tydelig at pandemien har truffet svært skeivt, både innad i samme land og fra land til land. Talspersoner fra samtlige land forteller at figurteaterkunstnerne er forhindret fra å gjøre sitt vanlige arbeid. Noen beskriver en imponerende ståpåvilje der folk bruker tiden til å lese seg opp og lære seg nye ferdigheter, jobbe med tekst, designe dukker og produsere innenfor de rammene de kan. I Australia og India fortelles det at noen bruker anledningen til å samarbeide digitalt over større avstander enn før. Felles for de aller fleste av disse eksemplene, er at de ikke er inntektsbringende. Mange har forsøkt å flytte arbeidet sitt til digitale plattformer, men dette forutsetter stabilt nettverk, tekniske ressurser og digital kompetanse. Tilgangen til disse ressursene er svært varierende, både innad i et land og landene i mellom.
Økonomi og overlevelse
I noen land rapporterer figurteaterkunstnere at de stort sett har greid seg gjennom pandemien ved hjelp av offentlige støtteordninger. Nye tilskuddsordninger har også blitt opprettet for å stimulere og tilrettelegge for kulturproduksjon under pandemien, for eksempel i USA og Canada. Dette er et utenkelig scenario i mange andre land der kultur ikke har en prioritert plass på statsbudsjettet. Mange uttrykker en bekymring for hvilken rolle kunsten vil spille i tiden fremover, både i statlige budsjetter og i publikums daglige forbruk. I samtalene opplevde vi en samstemthet i troen på at mange av de største, og gjerne statlige, institusjonene vil kunne komme seg gjennom krisen, men figurteateret har en sterk forankring i det frie feltet med små kompanier uten store sikkerhetsnett. Miljøet er derfor hardt rammet mange steder i verden. Der det i det hele tatt finnes støtteordninger har disse ofte truffet skjevt. Krisen forsterker dermed eksisterende forskjeller da flere er avhengige av å bruke det de eventuelt har av sparepenger for å dekke helt grunnleggende behov. Et eksempel som berørte oss sterkt ble fortalt av representanten fra Myanmar. Da de store religiøse folkefestene, Pagoda-festivalene, ble avlyst på kort varsel, måtte lederen for en teatergruppe pantsette huset sitt for å betale kunstnerne og musikerne han hadde engasjert. Nå, et helt år etter, har han fremdeles ikke kunnet betale lånet tilbake.
Til tross for at COVID-19 startet som en krise innenfor helsesektoren er det de økonomiske ringvirkningene som nå bekymrer mange. For de fleste er det ikke aktuelt å bruke tid på noe som ikke bringer mat på bordet, og flere forteller at de derfor har måttet gi opp sitt virke som kunstner. For mange handler situasjonen nå om overlevelse.
Kreativitet i krisetid
Til tross for de dystre prognosene har alle samtalene også dreid seg om mulighetene som denne krisen fremprovoserer. Det har oppstått teater fra balkonger og i folks bakgårder og hager. Kunstnere har vist solidaritet og oppfinnsomhet, og mange har blant annet begynt å utforske digitale plattformer på et helt annet nivå enn tidligere. Er dette kanskje starten på et nytt paradigmeskifte i teateret?
Når fysiske forestillinger ble umulig å avvikle, har ulike aktører prøvd å finne nye måter å møte publikum på gjennom digitale plattformer. Innovative løsninger har presset seg frem som en nødvendighet. Kunstnere i flere land forteller at de har utfordret seg selv til å ta i bruk flere teknologiske løsninger, men samtalene synliggjør samtidig store forskjeller i tilgangen på ressurser og digital kompetanse. Store områder i rurale India sliter eksempelvis med ustabilt strømnett og dårlig internettilgang, og i storbyene er det utfordringer med å gjøre gode opptak fra trange boliger med høyt støynivå. Centre for Puppetry Arts (USA) blir på den andre siden trukket frem som en foregangsvirksomhet for bruk av digitale løsninger til både virtuelle utstillinger, forestillinger og undervisning. Selv om de har jobbet med digitale medier lenge før pandemien, forteller også de at de ikke kan overleve på digitale plattformer alene. Senteret er avhengig av å kunne gjenåpne for fysisk besøkende på sikt.
Flere paneldeltakere trekker frem de essensielle forskjellene mellom teater på digitale plattformer og det å dele en opplevelse i samme fysiske rom. Det digitale skiftet har radikale konsekvenser for publikumsrelasjonen. Hvordan kommuniserer man med publikum når de befinner seg bak en skjerm? Og hvem har tilgang til disse kulturopplevelsene? Hvem er interessert i dem? Og vil disse løsningene i det hele tatt være relevante etter pandemien? Eller er dette kanskje bare begynnelsen på en helt ny måte å produsere og konsumere teater på? Paneldeltakerne er enige om at kunst skal være nyskapende og i stadig endring, men samtidig er ivaretakelse av tradisjoner også svært viktig. Figurteater handler om magien som oppstår i møtet mellom mennesker og animerte figurer.
UNIMA International – brobygging og fellesskap
Både frykt, bekymring og kreativ fabulering har kommet til uttrykk gjennom ResiliArts samtaler. Figurteateret vil overleve denne krisen, og kanskje også i noen nye former. I samtalene påpekes det at pandemien ikke er den første, eneste eller siste krisen kunstnere vil stå i. Det som gjør den spesiell, er at den er global og samtidig for alle, selv om konsekvensene rammer svært ulikt. Pandemien gir oss dermed en sjelden anledning til å reflektere over hvordan kunstnere møter kriser på tvers av landegrenser. Flere av talspersonene i samtalene forteller at de gjennom ResiliArt har fått øynene opp for fellesskapet som finnes i figurteatermiljøet verden over. Til tross for at avstanden på en måte er større enn noensinne er ResiliArt et eksempel på at relasjoner kan bygges på tvers av landegrenser og kulturer gjennom gode samtaler.
Avslutningsvis siterer vi Dadi D. Pudumjee, president for UNIMA International, som peker på viktigheten av å nære håp og tro på egen evne til å takle vanskeligheter. Han trekker frem definisjonen av ordet som har navngitt dette internasjonale dialogprosjektet: “Resilient – someone or something who bounces back into shape or recovers quickly.”
Kilder:
UNESCO (2021). RESILIART Artists and Creativity beyond Crisis. Tilgjengelig: https://en.unesco.org/news/resiliart-artists-and-creativity-beyond-crisis
(Åpnet: 22. mars 2021)
UNIMA (2020). History. Tilgjengelig: https://www.unima.org/en/unima/history/
(Åpnet: 22. mars 2021)
UNIMA (2021). RESILIART Round Tables. Tilgjengelig:
https://www.unima.org/en/projects-and-achievements/resiliart-round-tables/
(Åpnet: 22. mars 2021)
UNIMA (2. juli 2020). ResiliArt UNIMA #2: Americas, Europe and Africa Area. Tilgjengelig: https://www.youtube.com/watch?v=L3IQDJjEKM0&t=29s
(Åpnet: 14. mars 2021)
UNIMA (7. juli 2020). ResiliArt UNIMA #3: Latin America and Europe Area. Tilgjengelig: https://www.youtube.com/watch?v=rbA0pqoYHpU
(Åpnet: 14. mars 2021)
UNIMA (28. juli 2020). ResiliArt UNIMA #6: Asia, Oceania, Middle East. Tilgjengelig: https://www.youtube.com/watch?v=6wBhgWZj5Lw&feature=emb_title
(Åpnet: 21. mars 2020)
UNIMA (21. mars 2021). #20: ResiliArt UNIMA/UNESCO. Tilgjengelig: https://www.facebook.com/ResiliArtUnima/videos/747979546085983
(Åpnet: 21. mars 2021)
Interessert i internasjonalt arbeid?
Ta kontakt med styret på unimainorge@gmail.com om du ønsker å bidra eller melde din interesse for å sitte i internasjonalt råd.
