Het Houten Huis

0

For alle de som noen gang har følt at de er i konflikt med seg selv:

Jeg…eh Jeg (org. Ik…eh Ik)

Jeg… eh Jeg, av nederlandske Het Houten Huis i co-produksjon med Figurteatret i Nordland, skulle høsten 2020 vært produsert i Stamsund med premiere der i september. På grunn av et visst virus (la oss ikke nevne navn), reiserestriksjoner og tvungen avstand, ble produksjonen gjennomført i sin helhet i Nederland, med kunstnerisk veiledning på video fra Stamsund. 

Presentert av Anne Silje Kolseth, produsent ved Figurteatret i Nordland

En sparsommelig innredet leilighet rammet inn i et stort hjul. En nevrotisk mann med ordenssans og øye for detaljer. Legg til musikk, humor, absurditet, underliggende samfunnskritikk og en god dose teknikk, og forestillingen Jeg…eh Jeg kan utfoldes.

Stole på eget hode?

En mann bor alene i leiligheten og lever sitt liv med sine vante rutiner. Klokka ringer, stå opp, spise, jobbe, hjem, spise, jobbe, ett minutts pause, alarmen ringer, pause ferdig, jobbe, bade, sove. Hjemme henges jakken pent på plass, rett og pent, der den alltid henger. Chiliene har sin faste plass i kjøkkenskapet. Men noe stemmer ikke. Plutselig er jakken skjev, chilien borte fra kjøkkenbenken, og telefonen ringer, men i andre enden gjentas bare mannens egne ord. Enkel forvirring blir til kaos. Hvem er det jeg snakker med? Er det meg?

En morgen drar han hjemmefra, men da han er kommet av gårde viser det seg at han delvis fortsatt ligger i sengen. Når han kommer hjem, har versjonen som var etterlatt hjemme låst ham ute. Gjennom vinduet ses han løpende rundt i huset. Det er et eneste kaos: brev er stappet inn i kjøleskapet og fisk svømmer blant stueplantene.

Lekent og visuelt musikkteater

Jeg…eh Jeg er visuelt musikkteater med en fargerik scenografi full av overskudd og skaperglede. Det store, saktespinnende hjulet med leiligheten glir mykt rundt og rundt. Skuespiller Martin Franke beveger seg nærmest umerkelig fra gulv til vegg til tak, mens dører åpnes og lukkes, og scenografiens funksjoner byttes om. Døra blir til badekar, vinduet til tv. Den muntre visuelle estetikken, iblandet surrealisme og absurditet gir karakteristiske nikk til filmregissør Wes Andersons distinkte fargepalett og hans egenartede universer.

Beregnet på et ungt publikum, merket med 6+, er det kanskje overraskende at forestillingen tematisk berører både eksistensialisme og tidsklemma eller rotteracet dagens mennesker skyves inn i. Det måles, det rettes, klokka tikker, alarmen piper og telefonen ringer jevnt. Alt skal være på stell. «Hamsterhjulet» spinner, og etter hvert virker det umulig å hoppe av. Eller i det minste roe ned og stoppe opp. En eksistensiell tematikk med alvor og tyngde, men humoren og det absurde lar forestillingen forbli oppløftende, lett og leken.

Objektteater

I figurteaterets tradisjon trekker Jeg…eh Jeg mot objektteateret med bruken av hverdagsobjekter i historiefortellingen. Regissør van den Hoek starter gjerne med objekter, scenografi, bilder og rom som gir muligheter for historien til å utvikles i prosess, heller enn med utgangspunkt i et manus. Ofte kan det også begynne med visuelle ideer, som for eksempel i dette tilfellet, «hamsterhjulet».

Som musikkteater er det uunngåelig å nevne musikken som den viktige stemningsskaperen, det Het Houten Huis omtaler som et slags stykkets “pust” som blåser liv i stykket og som jobber i symbiose med skuespillet. Forestillingen er helt avhengig av hovedpersonens kombinasjon av å være både en god musiker og skuespiller for å gi en naturlig rytme.

Trehuset

Het Houten Huis [Trehuset, overs.] er et kompani fra Nord-Nederland som lager visuelt poetisk musikkteater for både unge og gamle: produksjoner laget både for teateret og for stedspesifikke lokasjoner. Trehuset er et symbol for livet, som noen ganger knekker og knaker og hvor en uventet gjest plutselig kan droppe innom. I huset bygges og sages det historier, fantasi og musikalitet. I kombinasjon med humor, smerte og skjønnhet lages absurde verdener fulle av strev og håp. I stykkene, som er nesten uten tekst, fortelles historiene hovedsakelig gjennom fysisk skuespill, fantasi, scenografi og musikk. Regissør Elien van den Hoek smetter gjerne inn bakenforliggende drømmer om frihet og økologi.

Het Houten Huis og Figurteatret i Nordland har også tidligere samarbeidet i co-produksjonen Ukjent land, og kjenner godt til hverandres mennesker og produksjoner. Når det nye prosjektet havnet i søknadsbunken var det flere gode grunner for at valget falt nettopp på Jeg…eh Jeg. Tonen fra tidligere ga godt grunnlag for videre jobbing, med ervervet innsikt i hva disse hodene sammen kan levere. Samtidig virket planene gjennomarbeidet, prosjektet gjennomførbart og ideene underholdende, med løfte om en barneforestilling av høy kvalitet. En familieforestilling til glede for både barn og voksne.

Ny produksjonsmåte, nye utfordringer

2020 ble generelt et år preget av planlegging, endringer, nye planer og nye endringer. Het Houten Huis sin planlagte produksjonsperiode på Figurteatret i Stamsund, måtte omgjøres til et lengre opphold på Schouwburg De Lawei i Drachten, Nederland. Og når man i stedet for å samles på teateret i Stamsund, ble tvunget til lagspill med avstand falt løsningen på det samme som på alle andre arbeidsfelt dette året, digitale samlinger på Zoom.

I det viktigste avstandsproblemet, hvordan å kunne involveres i den kunstneriske prosessen og utviklingen ble det tilrettelagt for digitale møter med gjennomgang med kunstnerisk leder på Figurteatret, Preben Faye-Schjøll. Når innboksen kom med tilsendte videoopptak av øvinger og gjennomganger, så han gjennom materialet, vurderte og kom med sine kommentarer og tilbakemeldinger.

Og selv om Zoom kan brukes til mye strekker det ikke til for alt. Teaterproduksjon beregnet for livepublikum i sal medfører også andre utfordringer. Først og fremst i manglende livekontakt med skuespilleren og det å kunne gi umiddelbare tilbakemeldinger i prøvesalen – der det skjer og der følelsene føles. Og selv om teknikerne på Figurteatret kom med rådgivning og bistand, og administrasjonen med budsjettmessige tilpasninger ble produksjonsperioden en helt annen enn både planlagt og forutsett for begge parter.

Teknologisk konseptuell

Det må nevnes at Jeg…eh Jeg er en særs teknisk avansert forestilling. Det svære hjulet, eller hjemmet alt foregår i, er fullt av teknikk, med løsninger for at scenografien lett kan endres og beveges samtidig som hjulet glir rundt i sin vante bane. En tidkrevende prosess for Het Houten Huis’ tekniske personell som setter pris på de teknologiske utfordringene.

En fare med store tekniske duppeditter som denne er at teknologien kan ta hovedfokuset. Er den for spektakulær, fanger den fort all oppmerksomhet. Klaffer ikke teknikken, klapper forestillingen sammen. Det store spinnende hjulet kunne stjålet showet og tatt oppmerksomheten fra skuespill og historie. En utfordring ble dermed å utnytte hjulet til å bli et virkemiddel og til noe man ikke kan unnvære – fra gimmick til glimmer. .

Forestillingens store alfa og omega står og faller på timingen – hjulets runddans, skuespillerens bevegelser, musikk og lyd, samt alt som foregår bak hjulet, inn et vindu og ut en dør. Skuespillerne på baksiden sørger for alt vi ikke får se.

Og om selve timingen på ferdigstillingen av en forestilling høsten 2020 ikke ble den beste, har forestillingen Jeg…eh Jeg så langt kunnet vises et mindre antall ganger i Nederland og Luxembourg. Planlagt turneperiode for DKS i Nordland er i september 2021. Frem til da er det bare å krysse fingrene for at det store hjulet kan klare å komme rullende over landegrensene.

 

Jeg…eh Jeg (org Ik…eh Ik!)

Av Het Houten Huis i co-produksjon med Figurteatret i Nordland

Kreditering

Regi og manus: Elien van den Hoek

Komposisjon og skuespiller: Martin Franke

Scenografi: Douwe Hibma

Rekvisitter: Marlies Schot

Kostymer, masker og dukker: Freja Roelofs i.s.m. André Kok

Lysdesign: Desirée van Gelderen

Regiassistent: Zoscha van Erkel

Dramaturgi: Preben Faye-Schjøll, Loes van der Pligt, David van Griethuysen, Maarten Smit

Teknikk: Tjarko van Heese, Gerrit Schilp, Tomas van Schelven, Roy Vermeer

Backstage & skuespill: Daan Hamel, Yannick Greweldinger

Teknisk rådgiver musikk: Frank Wienk

Magisk rådgiver: Woedy Woet

Produsenter: Het Houten Huis & Figurteatret i Nordland/Nordland Visual Theatre

 

Foto: MoonSaris

 

 

Dele.

About Author

Kommentarer er stengt.