Figurteater for alle aldre

Intervju med Bård Bjørknes

av Erlend Rødal Vikhagen

Bård Bjørknes er utdannet regissør med mastergrad fra teaterhøgskolen i Tsjekkia, DAMU og har i løpet av de siste årene gjort seg gjeldende som en av de mest attraktive figurteaterregissørene i landet. Bård har siden 2021 blant annet regissert Hvem skal trøste Knøttet, Gratulerer med dagen Albert Åberg og Jul med snekker Andersen på Oslo Nye

Trikkestallen og Kokos bananas og moromaskinen på teater Ibsen. Neste år er han aktuell med nye prosjekter på Riksteatret og Oslo Nye. Bård har også, sammen med figurmaker og scenograf Ella Honeyman-Novotny dannet figurteaterkompaniet Frontfigur og det er i forbindelse med kompaniets pågående kvadrologi, Ånd i hanske har stilt den fremadstormende regissøren noen spørsmål.

Først og fremst, hva består kvadrologien av og hva er målet med den?

Denne figurteater-kvadrologien består av fire interaktive vandreforestillinger. Målet er å skape engasjerende figurteater på en gitt målgruppes premisser. Jeg tror det startet litt som en protest mot at figurteater stort sett er rettet mot de aller yngste av oss. Figurteater passer godt for de yngste, men jeg har sett mange bevis på at det kan passe ypperlig for de eldste også, eller de midt imellom. Kvadrologien består derfor av fire forestillinger, rettet mot og laget for andre aldersgrupper. Ikke de aller minste.

I forarbeidet med de to forestillingene som er laget har du aktivt reist rundt og møtt målgruppen. Kan du fortelle om disse møtene? Hva har de ført til og hvordan har du brukt det du har fått fra barna og ungdommene?

For å kunne nå ut til de ulike målgruppene med figurteater, tenkte jeg at det kunne være lurt å inkludere dem tidlig i prosessen. Helt fra start egentlig. Jeg holdt workshops med over 200 barn/ungdommer i målgruppen, som det første steget i prosessen mot forestillingen. Her fikk jeg samtale med dem om hva de engasjerer seg for, hvem de er, hva de drømmer om og hva de tenker på. Noe informasjon fikk jeg i form av fantastiske tegninger og tekster, mens annen inspirasjon kom gjennom å observere dynamikken i klasserommet. Informasjonen fra målgruppen, har jeg tatt på alvor og prøvd å bevare så godt jeg kan i det endelige resultatet. Uten noen form for ironi eller pekefinger fra en voksen. I begge forestillingene som er laget, har utgangspunkt for manus og historie vært mer eller mindre klart etter alle tanker og idéer fra målgruppen under workshop-uka.

Fantazoo
Dukkemaker: Ella Honeyman-Novotny
Foto: Hanne Nygaard

Fantazoo, som var rettet mot barn hadde premiere på Tou Scene i Stavanger høsten 2022 og Prepp, rettet mot ungdom, hadde sin premiere i år. Har du oppdaget noen forskjeller i det å lage figurteater rettet mot barn og figurteater rettet mot ungdom?

Selv om “oppskriften” på de to produksjonene har vært relativt lik, har prosessene vært veldig forskjellige. I workshopene med 1. og 2.klassingene, måtte jeg ofte be dem gi ordet videre slik at alle sammen skulle få si hva de tenkte på. 8. og 9.klassingene derimot, var ofte mer tilbakeholdne. Dette gjorde at det ble veldig tydelig når noe først engasjerte ungdommen og derfor også lett å trekke ut de mest spennende temaene. Observasjoner under forestillingene forteller meg at det er lite forskjell i hvordan de opplever figurteater. Engasjementet, begeistringen og tilstedeværelsen var lik for begge målgruppene. Den største forskjellen var kanskje holdningen til å se figurteater. Hvor 1. og 2. klassingene nærmest ikke kunne vente, mens 8. og 9.klassingene helst ville slippe. 

Oppfølgingsspørsmål: hva tror du (før du har begynt arbeidet) forskjellen blir når du skal møte et publikum som er enda eldre?

Jeg tror kanskje et enda eldre publikum har et syn på figurteater som er tilnærmet lik ungdommens. “Oppskriften” vil være den samme for dem også. Jeg skal ta tankene og idéene deres 100 % på alvor og prøve å lage en forestilling direkte rettet mot dem. Det som er spennende med figurteater for voksne, er at man i større grad kan ta bruk av figurens evne til å tråkke over grenser og være enda drøyere. 

Du har tidligere sagt: «Dette er figurteater som skal kunne luktes og spises. Teater som målgruppen skal få lov til å bevege seg i og ta på». Hvorfor er dette så viktig for deg?

Jeg ønsker at teater også skal kunne tilby mer enn å bare sitte og se på noe som utspiller seg foran deg. Vi har muligheten til å la publikum få smake, lukte og røre på ting. Her vinner teater over film og tv. Vi kan la publikum fysisk få være inne i, og en del av, en ny verden vi har skapt. 

Vil du si forestillingene er stedsspesifikke, eller er det mulig å reise rundt med dem?

 Forestillingene kan spilles overalt. Det er fullt mulig å reise med dem. De kan justeres og tilrettelegges ulike rom og scener. Den første forestillingen, Fantazoo, har for eksempel både spilt i de gamle ølhallene på TOU og på Rogaland Teater. 

Prøveprosessen til de to forestillingene du har laget, er ikke akkurat standard prosedyre i teaternorge, kan du fortelle litt om hvordan dere jobber og hva du får ut av det?

Siden forestillingene beveger seg i flere ulike rom, har jeg valgt en prøveprosess hvor jeg arbeider med ett rom, og rommets skuespillere, om gangen. Dette for å gjøre arbeidet mer konsentrert og fokusert. Den siste uken brukes til å vise hverandre de ulike rommene og å lappe alt sammen for å skape en helhetlig forestilling. I første produksjon var det litt tilfeldig at det ble en slik prøveperiode, men jeg valgte å gjøre det samme i andre produksjon fordi det skapte en nysgjerrighet på prosjektet fra alle medvirkende. Vi rakk ikke å kjede oss eller bli lei.

Hvor er du nå i prosessen med de to forestillingene som ikke er laget?

Nå er neste målgruppe ut, den jeg selv tilhører. Det kan bli spennende og kanskje ekstra utfordrende. Jeg har noen tanker om et tema som kunne vært interessant å jobbe med, men i første omgang er det mest søknadsskriving og administrativt arbeid.