Tekst: Maia Lohre Køhn
For andre gang skal Figurfestspillene holdes i Tønsberg. UNIMAs arrangementskomité Henriette Kihle, Pia Gullichsen og Anne Helgesen er en gjeng med store ambisjoner for nasjonalt figurteatermiljø. De jobber tett med hverandres kompetanse. Vi møtes over video-chat.
– Vi kunne aldri ha klart det, uten å være dette trehodede trollet, sier Gullichsen engasjert.
I 2020, rett før korona, lagde de fest i hele Tønsberg by, med figurteaterforestillinger for alle aldre, workshops for profesjonelle, amatører og barn, figurparade og rom for møter mellom folk i figurteater-miljøet.
I år holdes festivalen over to helger, og i ukedagene mellom. Fra 22. til 23. januar vil det bli seminarhelg. Da er det lagt til rette for et dypdykk i tekstene som Agnar Mykle skrev for hånddukker, og Jane Mykles dukker vil bli stilt ut. Pianostredet Figurteater skal spille Julegaven fra Afrika; som er skrevet av Agnar Mykle. Hanskedukke-mester Bruno Leone kommer til Norge og holder workshops i hanskedukker og det vil også bli en workshop i hanskedukkemaking med Tatjana Zaitzow og Agnes Mowbray Schou.
– Så da er det bare førstemann til mølla, sier Helgesen. Seminaret kan man altså melde seg på allerede nå.
Helgen 28.-30. januar er det de kaller for festivalhelgen. Fra fredag til lørdag vil det være mange ulike former for figurteater, både unge kompanier og mer etablerte. Nytt av året er også Festivalpasset!
– I fjor fikk vi tilbakemeldinger fra publikum om at det ble for dyrt om man ville se flere forestillinger, sier Pia Gullichsen og fortsetter: – Festivalen skal ikke bare være for “de holdne mennesker”. Kunstnere og barnefamilier har mindre penger etter korona, så i år har vi prøvd å holde billettene kunstig lave.
De vil i år nå ut til flere og ikke bare for de spesielt interesserte. Det vil være noe for alle barn og voksne, helt opp til det eldste publikummet.
– Vi vil få fram mangfoldet i kunstformen. Det er både populær- og finkultur i figurteater, sier Anne og legger til: Vi vil at alt skal ha kvalitet, men vi velger fordomsfritt fra mange sjangere. Vi går fra hanskedukketeateret og Mykle, til det storslagne som Theater Corpus står for, til parade, gateforestillinger og til noe i mindre skala, som kanskje blir sånn “en-til-en” menneske – figur.
Årest Figurfestspill, skal være nettopp det: Figur, fest og feiring av figuren og miljøet, musikk og skuespill.
– Vi opererer egentlig ikke med noe tema, men i år har mye av det programmerte innholdet elementer av musikk, i forestillingen eller som drivende kraft, sier Pia. – Det vil også bli en figur-musikk-jam, hvor vi håper å kunne trekke musikkpublikummet, sier hun.
Det er viktig for arrangørene å presisere at figurteaterfeltet i Norge ikke bare er én form. De kan fortelle meg at figurteater har vært drevet videre av at noen har bragt sin kompetanse til Norge, fra andre steder i verden, og at forskjellige miljøer og kulturer driver feltet i nye retninger. Dette vil de skal være synlig i årets festival. Også amatører skal få vise seg fram. Figurførere fra kirken skal ha en figur-gudstjeneste i domkirka søndag morgen. Da er det bare å ta med en figur om man vil det.
– Vi har ganske mange innvandrere i Norge som har sine figurteatertradisjoner, sier Anne Helgesen, og de som har beveget seg til Norge, skal få være med å bevege figurteater-Norge. Vi har fått med oss to afghanske figurteaterkunstnere fra Kabul, som kom til Norge for bare to-tre måneder siden. De har vi klart å aktivisere sånn at de kan vise seg fram til miljøet.
– Og det har alltid vært sånn, utdyper hun. – Agnar Mykle studerte i Frankrike, Birgit Strøm har sin tradisjon fra Praha, Agnes Mowbray Schou fra Scotland, Yngvild Aspelid har sin tradisjon fra Frankrike.
I tillegg til at flere grupper spiller forestilling, vil også noen av dem holde workshops underveis, i ukedagene og under festivalhelgen. Vibecke Lüders, som er en tysk fiolin- og figurmaker fra Voss, skal, for å nevne noe, ha intensivkurs i Marionette.
Arrangørene forteller om et fullspekket program sprekkeferdig for lansering, men noe kan, for nå, bare forklares i blunkefjes og hinting. Festivalprogrammet kan du snart se på nettsiden deres eller følge dem på Facebook og Instagram. De har saumfart sømmene av norsk figurteatermiljø, for å igjen lage en mangfoldig møteplass for figurteaterinteresserte i Norge.
– Det hele kom av at vi savnet et mer samlet UNIMA. Det som før var tredve figurteaterkompanier, og lett oversiktlig, var blitt til rundt seksti, i løpet av min tid i yrket, sier Anne.
Da Helgesen satt i styret ble det vedtatt å få i gang en nasjonal figurteaterfestival, for å igjen samle miljøet og det ble hun som fikk ansvaret for det. Med en doktorgrad i figurteater fra Universitetet i Oslo og som produsent for sitt eget figurteater i Tønsberg, Kattas Figurteater, tok hun stafettpinnen videre og samlet både Pia og Henriette til å gjøre jobben sammen med henne. Pia er utdannet inspisient i England, med figurteater som fag, og Henriette er utdannet ved Nord universitet – teaterproduksjon og skuespillerfag.
– Men det er jo ikke bare oss, vi har veldig mye god faghjelp, sier Pia og plutselig hopper en hund opp på fanget hennes og blir med i intervjuet, mens hun fortsetter: – Vi har veldig mange flinke mennesker og mye kompetanse som hjelper oss i enkeltoppgaver.
– Vi hadde i mange år hatt Den Internasjonale Figurteaterfestivalen i Agder som en møteplass for oss i miljøet, sier Anne. Så derfor vil vi – ikke like langt fra Oslo denne gangen – lage en festival i samme ånd som festivalen i Agder. Og vi har fått mye veiledning og hjelp av tidligere festivalarrangør Giert Werring.
– Det er vi som syr bidragene sammen og da går alt mest på dugnad egentlig, legger Pia inn. – I år har UNIMA satt ned foten og sagt at vi skal ta oss litt betalt. Vi gjør det mellom andre jobber og med en struktur basert på hvem som har tid og hvem som kan hva. Og det fungerer kjempegodt. Jeg tror ikke du ville fått til det samme ved å erstatte en av oss, på en måte.
– Ja, det er en veldig fin gjeng altså, som jeg er veldig glad for å få være en del av legger Anne til. – Og så blir vi av og til litt fortvila når vi oppdager hvor lite penger vi har.
Nytt av året er at Figurfestspillene i Tønsberg ble tildelt arrangørstøtte fra Norsk kulturråd. Og for de tre arrangørene er dette et signal om at hele det norske figurteateret blir trodd på.
– Det er veldig stort, konstaterer Pia. – Punktum, utropstegn!
– Vi opplever at vi endelig får den responsen vi får nå, i både media og at det er en interesse i teatermiljøet, fordi vi tror at det er veldig mange norske figurteaterfolk som har markert seg i løpet av det halvannet året som har gått. På tross av korona og alt, sier Anne.
Henriette Khile trekker frem Frontfigur med deres Gnagere som spilles fra et butikkvindu. Som for øvrig også skal komme til festivalen. – Miljøet har vært veldig kreative som har skapt innenfor de begrensningene korona var, sier hun.
– Vår merkevare er at vi skal presentere norsk figurteater og at det er verdt å vise det til et større publikum. Så ja, det er jo et tegn på at hele festivalen har lykkes. Sånn i første omgang, sier Helgesen. – I fjor var det nesten umulig å skrape sammen midler så vi skulle få råd til alt sammen.
– Fremdeles har vi ikke så mye støtte som vi trenger for å nå de ambisjonene vi har, fordi det koster penger med kunst og det koster penger for alt som skal gå rundt, sier Pia. – Folk skal bo, det skal markedsføres, folk skal spise og ja, det koster penger å lage festival.
Rundt dem i Tønsberg har de venner i nesten et hvert hus, som har hjulpet dem mye på vei. Anne har jobbet i rundt 20 år med teater i Tønsberg og har samarbeidet med det som er å samarbeide med når det gjelder institusjoner, lokaler, andre grupper og musikere.
– I årets festival bruker vi omtrent hele Tønsberg, sier Anne.
Tønsbergs Blad er med og sponser, Rent-a-wreck Tønsberg sponser med bil og arrangørene tar det de kan få. I år har vi over 20 sponsorer rundt omkring.
– Det er ikke mulig å starte festival uten litt dugnad, legger Pia til. – Også noen kunstnere var og er med på dugnaden. Noen aktører ved fjorårets festival som forsto at det var manko på midler, tilbød å spille forestillingen sin likevel.
– Som en dåpsgave, sier Henriette.
– Men vi har fått streng beskjed fra UNIMA-styret om at det ikke kan fortsette sånn, sier Anne.
– Vi skal ikke være et sted for sosial undergravende dumping i vårt eget miljø, sier Pia. Noen som spilte gratis i fjor, kommer med en ny forestilling de får betalt for i år, og det samme med teknisk bemanning. I fjor var alt på dugnad, men i år har vi mulighet til å betale for en teknisk sjef.
– Målet for festivalen er å betale det det faktisk koster, sier Henriette.
– Vi prøver jo å jobbe for denne magiske middelvei der vi er både ryddige og ambisiøse, avslutter Pia.
Fort, men sikkert vil de trappe seg opp. I år får de bidrag av aktører i form av at noen kompanier søker reisestøtte for å kunne spille for dem. Dessuten gir noen institusjoner støtte til grupper som har produsert hos dem: Figurteateret i Nordland er med for at Teater Corpus med Simplicissimus kan komme, Unge Viken og Oslo Nye Teater sender gjestespill og Figur i Fossekleiva og Fossekleiva Kultursenter samarbeider om utstillinger. Papirhuset Teater v/Tiril Engelstad åpner opp dørene for forestillinger og møteplasser.
– Tiril Engelstad sørger for at dette fungerer, sier Anne, hun er “Mor-Papirhuset”.
– Uten Tiril og Papirhuset ville vi ikke hatt noen festival, stemmer Pia i.
– De er selve hjertet av festivalen, avslutter Henriette.
