Hull i programmet til Festspillene i Bergen

0

Festspillene i Bergen Foto: Janneche Strønen

«Om det ikke finnes noe som er ingenting, ja så finnes ingenting!»

Frode Grytten i Hull & Sønn

Tekst: Torunn Tusj

Festspillene i Bergen har jevnlig en figurteaterproduksjon på programmet, og i år er det en lokal dukke-musikal som skal vises. Hull & Sønn er en samarbeidsproduksjon mellom Dukketeaterverkstedet, Festspillene i Bergen og Fyllingsdalen teater, og har premiere torsdag 27. mai.

Midt i hjertet av Bergen, bare et steinkast fra Bryggen, sitter Jan Holden på Dukketeaterverkstedet. Rom, på rom, på rom med verktøy, skisser, materialer og dukker. Store mengder dukker. Og selv om det henger dukker her fra 30 år tilbake, er det god plass til å lage nye.

Pandemien har gitt Holden litt ekstra tid. Tid til å rydde og sortere, både i verkstedet og i egne tanker. Tid til å reflektere over egne prioriteringer, eller kanskje nettopp mangelen på prioriteringer. Og én ting har utmerket seg: figurteater. Det er det som er den store kjærligheten, det er det som skal prioriteres.

Det var skuespiller Yngve Seterås som kom med idéen. Han hadde lest barneboka til Grytten, Hull & Sønn, og mente den måtte være perfekt for figurteater. Jan Holden kjøpte boka, og så at både figurer og scenografi kunne «trekkes rett ut av boka!». Bokas enkelhet, sammen med de mange lagene, appellerte til ham.

Boka er en tydelig samfunnskommentar, den er filosofisk, den drøfter etikk og politikk, og den er morsom. Marvin Hallerakers nydelige visuelle univers, var ikke bare å trekke rett ut av boka, det ga også mange muligheter til en mangfoldig og stor forestilling. Så dermed lager Seterås og Holden nå en figurteaterproduksjon med skyggeteater, figurer, masker, skuespillere, mye musikk, en hjemmesnekret dreiescene og en scenografi med voksesmerter.

«Skal vi få kultur-Norge til å vokse, så må vi innlemme de yngre, de som er i etableringsfasen.»

Det tok 6 år og en pandemi, før Hull & Sønn skulle bli teater. Livet var et rotterace, og Holden hadde ikke tid. Han skulle medvirke i Kompani 13, han skulle spille inn noen kortfilmer, ha lysdesign på utallige forestillinger, være scenograf, teaterskuespiller, hjelpe noen med teknikk eller dukkemaking, reise på turné, vinne en pris, lage juleforestilling, vinne en pris til*, spille i reklamefilm, spille i musikkvideo og lage noen forestillinger. Så kom pandemien. Og tiden. Yngve Seterås og Jan Holden ble et team.

Det er et frodig figurteatermiljø i Bergen, og de vestlandske kompaniene gjør stor suksess, også i utlandet. Det er med andre ord ikke vanskelig å finne dyktige medarbeidere. Holden lister opp den ene dyktige dukkespilleren etter den andre, og roser både personer og kompanier for deres arbeidskapasitet og kunstneriske nivå. Han var likevel ikke i tvil om hvem han ville ha med som dukkemaker i tillegg til seg selv. «Monika Solheim er rå! Hun har både gode tekniske løsninger og en kunstnerisk finesse som er avgjørende for det ferdige produktet. Og hun er en dyktig dukkespiller jeg har jobbet med i flere år.»

«Samtidig er det viktig å få med oss de unge og nyetablerte», sier han like etterpå. «De som er fremtiden. Skal vi få kultur-Norge til å vokse, så må vi innlemme de yngre, de som er i etableringsfasen». Til Hull & Sønn har de derfor hentet inn Daina Ulmytè, en nyutdannet figurteaterinstruktør fra Litauen, som dukkespiller og med-regissør. Julie Jensen utfører kostymearbeidet, mens Randiane Sandboe står for lys. Sammen med de øvrige kunstnerisk ansvarlige, danner de et solid og fremoverlent team som virkelig utfyller hverandre.

«Hva er hull? Det er jo ingenting. Helt til du putter en ramme rundt det. Da blir det noe funksjonelt.»

I Hull & Sønn er det tid for forandringer. Direktøren i Hull fabrikker er gammel, og har ingen arvinger. Han bestemmer seg derfor for å selge fabrikken. Men når inspektører kommer til hullfabrikken for å se på lønnsomheten, bestemmes det at fabrikken skal legges ned. De vil heller bygge et kjøpesenter. Fabrikken produserer hull, og hull er jo ingenting. Og hva skal vi med ingenting?

Fabrikken legges ned, arbeiderne mister jobben, og det produseres ikke lenger hull. Så hva skjer, når det selvfølgelige blir borte? Uten å røpe for mye, kan vi si at det blir kaotisk. Verden trenger hull. «Hva er hull? Det er jo ingenting. Helt til du putter en ramme rundt det. Da blir det noe funksjonelt.» Jan Holden blir begeistret når han snakker om det filosofiske, etiske og politiske aspektet ved fortellingen. At forestillingen også blir en samfunnskommentar er en selvfølge. «Det er jo derfor vi holder på med det her!»

Om alt går etter planen blir det premiere i nyoppussede Fyllingsdalen teater 27. mai. Men de har selvfølgelig en plan B. Streaming. Det er ikke optimalt, men det er 2021.

Hull & Sønn er ikke det eneste prosjektet Jan Holden har under Festspillene. Han er også kunstnerisk ansvarlig for Familiedag på Siljustøl, en kunstnerisk aktivitetsløype ved huset til komponisten Harald Sæverud. Også har han noen andre prosjekter: Han jobber med en filmserie fra Dukketeaterverkstedet, hvor 2 filmer ligger ute, 2 er ferdigstilt og skal snart legges ut, og 4 gjenstår å lage. Årsplan for de neste årene er lagt, og den innebærer både gateteater med marionetter og en voksenforestilling eller to, i tillegg til kulturhusturné med Hull & Sønn.

Det kan se ut som om startskuddet for et nytt rotterace allerede har gått for Holden, men denne gangen er i hvert fall kart og kompass finstilt. Og nå er det ingenting – altså hull – som har første prioritet.

* I 2017 ble Jan Holden tildelt Cornerbolten, som deles ut av Cornerteateret i Bergen for en scenekunstner som har stor betydning for utvikling av teaterhuset. I 2019 fikk han tildelt Frilansprisen som deles ut av Norsk skuespillerforbund og Norsk skuespillersenter.

Dele.

About Author

Kommentarer er stengt.