Facebook Twitter Instagram
    Unima


    • Om oss
      • UNIMA Norge
      • Styret og rådsmedlemmer
      • UNIMA Internasjonal
      • Vedtekter
      • Årsmøte arkiv
      • Æresmedlem
      • Fond og priser
      • Fagbøker
    • Medlemmer
      • Medlem
      • Medlemsbrev
      • Medlemsfordeler
    • Ånd i hanske
      • Abonnement
      • Redaksjon
      • Tidligere utgivelser
    • Kontakt oss
    • Figurteater
      • Studiesteder figur
      • Kalender
      • Figurressurser
      • Figurteaterfestivaler
    Unima
    Home » Yngvild Aspelid
    Enquete

    Yngvild Aspelid

    Elin LindbergAv Elin Lindberg11/03/2021Updated:04/06/2021Ingen kommentarer4 Mins Read
    Facebook Twitter Pinterest LinkedIn Tumblr Email

    Hvordan har koronaen påvirket figurteaterarbeidet ditt/deres?

    Yngvild Aspeli

    Moby Dick

    Mars 2020. Vi er endelig i gang med de første prøvene på Moby Dick på Figurteatret i Nordland, og et internasjonalt team på omkring 25 personer samles i Stamsund. Dette er det mest ambisiøse prosjektet vi noensinne har gjort, og vi har jobbet non-stop med produksjonen i flere år. Moby Dick av Herman Melville er ikke en liten roman å ta tak i, og med en premiere lagt til den prestisjetunge Avignon-Festivalen i juli samme år, var jeg var forberedt på at dette kom til å bli utfordrende. Så kom koronaen. Og de tematiske understrømmene fra Melvilles roman kom plutselig urovekkende nære. Hval eller virus; naturen har siste ord. Og til tross for vår iherdige og nøyaktige planlegging var jeg slett ikke forberedt på hva det skulle innebære å lage Moby Dick midt i en pandemi. Denne menneskelige galskapen som jeg var så opptatt av i romanen ble plutselig veldig reell. Med medvirkende boende i Spania, Danmark, Frankrike, Estland, Slovenia og Norge ble vi raskt overveldet av logistikken som stadige endrede reiser, stengte grenser, og de respektive lands varierende karantene-regler brakte med seg. Som utøvende kunstnere er vi avhengige av å kunne legge langsiktige planer for å sikre jobb og inntekt. Det har mildt sagt vært stormfullt å navigere i et hav av manglende og evig skiftende informasjon, uten sikt fremover, og dermed uten mulighet til å gi tydelige svar til mannskapet. Forholde seg til ulike lands strategier. Lage sanitære protokoller. Korona-tester og karantener. Unngå risiko for liv og helse, men også ha ansvaret for 25 menneskers jobb og inntekt. En komplisert balansegang – økonomisk, moralsk og menneskelig – for å kunne gi plass til hver enkelt sine personlige følelser og samtidig ivareta gruppens behov. Vi har måttet spørre oss selv om det er hensiktsmessig og forsvarlig å fortsette. Vi har lagt planer og endret planer, for så å lage nye planer som har blitt avlyst. Vi har blitt konfrontert med systemer og tankeganger som ikke korresponderer med vår situasjon, vår virkelighet. Vi har blitt konfrontert med at vårt yrke ikke regnes som essensielt. Vi har måtte stille oss spørsmålet om det er sant at kultur er en elitistisk og ubetydelig del av samfunnet. Vi har overveid å avlyse alt. Vi har spurt oss selv om vi virkelig vil gjøre dette, fordi det å fortsette vil si å være kjerringa mot strømmen og mennesket mot stormen. Vi har spurt oss selv om vi skal fortsette eller gi opp. Det er en selvfølge at liv og helse er førsteprioritet, og at alle i fellesskap må ta ansvar. Men for at dette fellesskapet skal skapes og opprettholdes trenger vi også samtaler og samhold og sosialt samvær og føle at vi er en del av noe større enn oss selv. Kunst og kultur er direkte knyttet til vår evne til å kommunisere, analysere og forstå det vi opplever og er dermed en aktiv del av de grunnleggende prinsippene samfunnet vårt er bygd på. Koronaen har lært oss at vi er ekstremt gode til å tilpasse oss og finne løsninger. Dersom vi virkelig vil så kan vi få det til. Det å gi opp ikke er en løsning. Vi ikke har annet valg enn å fortsette. Vi må tilpasse oss, endre oss, gjøre ting annerledes, men vi kan ikke gi opp. Dersom vi vil fortsette å gjøre jobben vår, må vi kjempe for den, vise at det er mulig, og at det vi gjør gir mening. Så til tross for tunge tak og så langt 60 avlyste forestillinger (med alle de logistiske og økonomiske vanskelighetene dette medbringer), føler vi oss heldige som faktisk har klart å lage en forestilling. Det er rett og slett intet mindre enn et lite mirakel og masse helhjertet arbeid fra alle på og bak og rundt scenen. Nå venter vi på publikum.  For å sitere Herman Melvilles Moby Dick; min hoved-referanse gjennom dette korona-året: «I try all things, I achieve what I can.»

     

    Share. Facebook Twitter Pinterest LinkedIn Tumblr Email
    Elin Lindberg

    Related Posts

    Vadym Kozhevnikov

    20/03/2022

    Niko Lapunov and Oksana Dmitrieva

    20/03/2022

    Vadym Dotsenko

    20/03/2022

    Comments are closed.

    Leder

    Leder UNIMA Norge desember 2022

    Av Erlend Rødal Vikhagen18/10/2022

    …

    Leder redaktør, mars 2022

    Av Elin Lindberg20/03/2022

    …

    KOMMENDE ARRANGEMENTER:
    02mar

    Festival de Casteliers

    Montréal, Canada
    Ingen arrangement funnet!
    FESTIVALOVERSIKT
    02mar

    Festival de Casteliers

    Montréal, Canada
    Ingen arrangement funnet!
    Arkiv
    • januar 2023
    • november 2022
    • oktober 2022
    • september 2022
    • juni 2022
    • mars 2022
    • desember 2021
    • september 2021
    • mai 2021
    • mars 2021
    Kategorier
    • Aktuelt figurteater
    • Anmeldelser
    • Annet
    • Enquete
    • Festivaler
    • Figurteater og pedagogikk
    • Fremhevet artikkel
    • Leder
    • UNIMA Internasjonalt
    • UNIMA Norge-nytt
    Video
    https://youtu.be/pGn6awlLdaw
    OM UNIMA

    UNIMA Norge er den norske avdelingen av den internasjonale foreningen for figurteater, UNIMA (UNion Internationale de la MArionnette).

    KOM I KONTAKT

    976 94 060
    unimainorge@gmail.com

    BLI MEDLEM

    Klikk her for å bli medlem

    Nettløsning: Medievekst AS

    Type above and press Enter to search. Press Esc to cancel.