Flytende fjell
Claudia ønsket å skape følelsen av å flyte i luften og designet bruddstykker av fjellandskap med flere nivåer både i høyde og perspektiv. Sauene, fuglene, hus, menneskefigurer og landskap ble ikke skalert i «korrekt» målestokk til hverandre og det viste seg å fungere kjempefint.

Figurene vi laget fungerte nærmest som objekter. Samtidig skulle de ha tydelig personlighet og karakter. I starten av forestillingen var to av figurene – to unge gutter – som var skåret ut av plommetre, gjemt som en del av landskapet inntil figurspilleren «oppdaget» dem.

Magisk videolerret
Forestillingen starter med video av fjellandskap, samtidig som dukkespilleren synger en tradisjonell sang om fjellet Stara Planina bak et delvis gjennomsiktig videolerret.

Siden videovisning skulle være en integrert del av forestillingen hadde vi skaffet et stoff vi kunne projisere videoer av fjellområder på. Etter flere tester plasserte vi det slik at det kunne projiseres, lyssettes og spilles både fra foran og bak stoffet på scenen. Dette, sammen med at en liten tribune for publikum var plassert rett på scenekanten, ga en veldig spesiell, intim effekt og en opplevelse for tilskuerne av å virkelig være en del av landskapet. Det var spennende å høre et gisp fra tribunen under premieren første gang lys, video og sang startet. Vi tok det som et bevis på at den magiske effekten var der også for andre enn oss!